Jeg gjorde om torsdagsavtalen til nyttårsavtalen

Denne vakre Iranske kortfilmen fikk jeg fra min gode venn, Mattias Jonsson, i går, den 31. desember, da vi sveipet innom siste dagen i 2019. En film med mange fine tekster fra den store Persiske poeten Hafez. Et viktig budskap formidlet på en så vakker måte.

I går tok jeg også året siste joggetur, og da kom ikke bare kroppen i bevegelse. Den Kroppslige aktiviteten skapte også flyt i tankene. Jeg tok et dypdykk i ideenes verden, i håp og drømmer.

For, er ikke håp og drømmer livets anker? Det som gir oss giv til å fortsette, selv om det til tider er utfordrende å være et menneske.  Uten drømmer, håp, tillit og tro kan livet lett bli en mørk og skyggefull labyrint.

Hva var det Ari Behn kjente på? Forfatteren, kunstneren og eks-mannen til prinsesse Martha Louise. Mannen som valgte å avslutte sitt liv den 25 desember 2019.Han var med meg under store deler av joggeturen. Det er rart. Et menneske jeg aldri har kjent og visste kun om via det offentlige mediebildet. Jeg må innrømme at jeg ble oppriktig lei meg når jeg hørte nyheten om han.

Ja, livet. Livet var før vi kom til denne kloden, og vil fortsette å være etter at vi forlater jorda. Livet er stort, vakkert og bittert med smaken av blandet drops.

Det er oppover-turer i motvind, nedover-turer med medvind. Det handler om kjærlighetsturer og møter med vepsebol. Det er øyeblikk fylt med latter og glede. Det er smaken av saltet i tårene.  Livet er rett og slett et uforutsigbart mysterium. For hvem vet hva som kommer rundt neste hjørne? Kun to ting er helt sikre. At vi alle blir født og at vi alle har en begrenset tid. Hvor vi har vært før vi kom hit, og hvor ferden går etter at vi er ferdige her, vet ingen for sikkert. Mens noen tror at det er ingenting etter døden, har andre en tanke om at den delen av oss som kalles bevissthet vandrer videre.

Vi prøver alle å forstå livet, og finne ut av dette mysteriet.  Vitenskapsmennene prøver å bevise alt, og har Big-Bang og evolusjonen som sitt svar. De monoteistiske religionene kjører monopol på gåten, og dagens spirituelle satser på egne opplevelser. Livet har vært, er, og vil fortsette å være. Det er ikke annet enn å leve livet. Livet handler om nuet. Det er der det skjer. Det er der fortiden og fremtiden møtes, og danser seg gjennom eksterne hendelser og interne opplevelser. Det som har vært kaller vi fortiden, og det som kommer kaller vi fremtiden.

En gang hørte jeg et klokt utsagn. Er vi for mye i det som har vært kan vi lett havne i depresjonsgropa, og er vi for mye i fremtiden, kan angsten overta.

Livet kan ikke kontrolleres. Heller ikke eksterne hendelser, men vi kan gjøre noe med hvordan vi håndterer det som skjer oss, i møte med livet og andre. Hvordan vi responderer, reagerer og agerer.

Ja, livet handler om kjærlighet. “It is in love that we are made – In love we disappear” formulerte Leonard Cohen så delikat. Elsk ditt neste som deg selv, sier Bibelen. Det er kanskje på tide at vi vier 2020 til kjærlighet. Når vi først lærer å elske oss selv kan vi elske våre neste og naboer. Med å elske oss selv mener jeg ikke å digge oss selv på et egoistisk individualistisk nivå, men å utforske seg selv som et ukjent terreng med alt det som rører seg inne i oss som individer. Det er så mye lettere å rette fingeren mot andre. Det er så mye lettere å fordømme andre enn å granske seg selv og egne reaksjoner. Det er så mye lettere å trigges, enn å se hva som trigger oss og får oss til å reagere.

«Håper at 2020 blir ditt beste år så langt», skrev min gode venn Mattias til meg.  Jeg synes det var så vakkert og enkelt formulert, og sender den videre til menneskeheten. Håper 2020 blir det beste året så langt for hver og en av oss. La oss skape endringen med å begynne med oss selv. Måtte vi alle lære å leve i kjærlighet og ærlighet med oss selv, og deretter med andre. I takknemlighet for alt det vi har, kjærlighet for alle våre sider og kreativiteten som kan komme til uttrykk i øyeblikkene og skape tilstedeværelse i nuet.

Riktig godt nytt år.