You can read the English version of this interview here.
“Karl Melby gjør det kunststykket å gå inn i møte med ensomheten, for å finne ut av hva godt den har å gi, utforske den og komme mer enn helskinnet ut på den andre siden. Et av de stedene der Karl Melby opplever seg selv som hel, er på pianokrakken i møte med de sorte og hvite tangentene. Vil du være med og oppleve det hele sammen med han, har du nå anledningen. Du er herved ønsket og hjertelig velkommen.” Slik inviterte Litteraturhuset i Oslo til Karl Melby sin boklansering. Lanseringen av “Ensom mann på vei” skjedde 1. april 2022.
Boka har ensomhetsfølelsen i fokus, men hva fikk Karl til å dypdykke i ensomheten, og skrive en hel bok om det? Bortsett fra at ensomhet er et tema som neppe foreldes, kjenner mange av oss til følelsen. Kanskje til og med, har vi et intimt forhold til ensomheten.
Jeg måtte finne ut av disse spørsmålene, og intervjue han som kalles for “Guru på ensomhet.” Han har gjort flere ulike ensomhetsprosjekter de siste årene. Mannen som tar ensomheten dypt på alvor, men sies å ha en sjelden nysgjerrig og leken utforskende tilnærming til livet, og det hele. Mannen som vil heller fortelle om sin visjon enn å presentere seg selv på den tradisjonelle måten. Mannen som blant annet har vært initiativtaker og arrangert “Norges første nasjonale ensomhetskonferanse”. Han som har vært på Norgesturrné med prosjektet “Iskrem og ensomhet”.
– Karl Roger Melby, hvem er en ensom mann?
– Jeg tror det er mange menn, og kvinner for den saks skyld, som kjenner et snev av ensomhet uten helt å være klar over det. Selv hadde jeg hatt følelsen uten å være den bevisst, jeg oppdaget begrepet og følelsen av ensomhet i mitt eget indre først i 2018. Når jeg begynte å utforske den, fant jeg at den på magisk vis kommer på så mange ulike måter, vil meg noe og går videre stadig sine egne veier – og den vil meg noe, noe inderlig godt.
– Hvor kommer iskremen inn?
– Iskrem kan også være veldig godt, og for noen også bli for mye. Selv har jeg hatt en passion for iskrem lenge, jeg vil si at min seriøse utforskning av den startet i 1999. Siden da har jeg lest utallige bøker om temaet, nå også om ensomhet, og funnet min egen måte å lage iskrem på, som er enkel, smakfull og bærekraftig. Jeg kan vise deg en millioner måter å lage noe så enkelt som for eksempel en vaniljeis på. Sånn er det også med livet og ensomheten, vi kan skru det sammen til noe vi selv liker så inderlig bra, når vi forstår mer av hva det vil si oss og å møte den. For meg gir det livet mening. Du kan også si at begge er kalde, iskrem og ensomhet. Du kan si at de begge består av ulike ingredienser. Du kan også si at de fleste av oss kjenner dem begge. Du kan snakke med alle om iskrem og om ensomhet. Alle har et minne om iskrem, og alle har et minne om ensomhet. Begge skaper sterke følelser i oss. Følelser er noe vi alle trenger å øve på å møte, og finne ut av. Det kan også være svalende godt med iskrem, og ensomhet som er selvpålagt eller ensomhet vi har et bevisst forhold til, kan vi nyttiggjøre oss av.
– Kan du presentere deg selv for leserne?
– Jeg er 57 år og har bodd mesteparten av livet på Østlandet. Jeg er skilt og har tre voksne barn. Jeg har de siste årene omskolert meg fra økonom til lærer, utdannet meg som coach og master i skriving.
Jeg har de siste årene blitt bevisst at jeg har et oppdrag med å omfavne ensomheten, mer enn å holde den på avstand. Min visjon at sløret som dekker ensomhetens skattekammer trekkes til side og at vi ser og henter ut de skatter den har kommet for å gi oss, hver og en av oss. Jeg drømmer om stor åpenhet, raushet og sårbarhet i møte med vår egen og andres ensomhet. Mitt oppdrag er å gjøre ensomheten til et sted der vi henter fram ny stor glede, personlig utvikling og ny retning. Jeg drømmer om at vi ser nærmere på ensomheten vår, lytter til den og blir i stand til å hente ut de skatter og gull den er her for å gi oss. Jeg ønsker at vi anerkjenner ensomheten som noe helt vanlig, som alle har, og at vi begynner å prate om den. Jeg drømmer om frie mennesker hvor frykten får vike for hjertevarm kjærlighet. Du kan godt kalle meg en visjonær. Jeg er ute etter å skape en forandring. Min misjon er at parforhold får mer intimitet, det påvirker arbeidsliv og familieliv. Både som coach, foredragsholder og forfatter ønsker jeg å belyse dette, som er et stort folkehelseproblem.
Jeg er levende opptatt av den gode samtalen, med spesielt fokus på temaet ensomhet. Tusener av mennesker lever med unødvendig tristhet i livet og mange lever altfor mye kortere enn jeg liker. Jeg er på en misjon for å gjøre noe med ensomheten!
– Hvorfor startet du dette bokprosjektet og hva gikk prosjektet ut på?
– Jeg bestemte meg for å dra på en roadtrip i en lånt bobil i det jeg kalte “Jakten på ensomheten”, og underveis skrive manus til en bok. Jeg ville finne ut mer om meg selv, min egen ensomhet og hva andre tenke om det. Når prosjektet var ferdig hadde jeg satt meg som mål å holde et foredrag på Litteraturhuset i Oslo. Tre uker senere holdt jeg foredrag for 40 tilhøre.
– Ensomhet. Hva har du funnet ut om det? Har den samme kime og form hos alle du har pratet med eller er den ulik hos forskjellige folk?
– Jeg har funnet at ensomheten i praksis utarter seg ganske så forskjellig hos folk. Derfor blir den også spennende å bruke som inngangsport til samtaler. Den kan bestå av flere ulike andre følelser, som sinne, frustrasjon, tilbaketrukkenhet, angst, tristhet, uro, og så videre, og kommer i ulike styrker ettersom omstendighetene treffer oss. Ensomhet er en indre følelse, som vi selv har ansvar for å ta tak i, samtidig tenker jeg at det ikke er til å stikke under en stol at vi alle har ansvar for det fellesskapet vi har, og sånn sett også har ansvar for hverandre.
– Hva kan man gjøre med ensomheten, den er ofte knyttet til skam (skammen kan være bevisst og ubevisst)? Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg tenker vi kan se på ensomheten som en venn som vil oss vel. Vi kan lytte til den. Ensomhetsfølelsen har en hensikt. Den vil si oss at vi vil og trenger mer nærhet. Det er selvfølgelig flere lag til dette, ulikt i ulike situasjoner og vi er ulike som personer. Vi kan anerkjenne situasjonen vi er i, følelsen som oppstår i oss og være med den med omsorg til den slipper tak. Skammen kan være knyttet til at man opplever at man ikke har fått til livet så bra som andre. Det må være noe galt med meg selv når det virker som om alle andre har det så mye bedre enn meg.
– Er moderne menneske mer ensom enn før? Om ja, hvorfor tror du?
– Jeg ser for meg at ensomheten har vært der i all tid, at vi på mange måter fødes inn i verden ensomme i det navlestrengen kuttes, kanskje før, for den saks skyld, og at når vi en gang dør, så må vi takle den alene. Det er noe med å lære seg å takle at vi i bunn og grunn er selvstendige individer alle sammen, stå på egne ben, uten å stå på andres, og samtidig være seg bevisst at store deler av livet handler om å leve i relasjon til hverandre. Om det er noe mer ensomhet i dag, det synes som flere har blitt seg det bevisst de siste årene, at vi har kunnet snakke mer åpent om det, og at det på den måten i det minste virker som det er mer ensomhet blant oss akkurat nå for tiden. Den teknologiske utviklingen gjør oss også både mer tilgjengelig overfor hverandre, men kan også skape en slags inkompetanse på å være fysisk tilstede med hverandre, og kan erstatte at vi oppsøker hverandre fysisk, og det kan føre til større ensomhet for noen.
– Har ensomhetsfølelsen endret seg hos deg? På hvilken måte og hva har veien for deg vært i denne endringsprosessen?
– Det forunderlige er at når jeg har delt mine nye erfaringer om ensomhet, så har jeg fått tilbakemeldinger som har overrasket meg. Jeg blir liksom sett. Sett av flere. Og min beste venn fra ungdomstiden, fortalte meg at jeg allerede den gang da som ung var opptatt av temaet i låter jeg skrev til bandet vårt. Siden den gang har ensomheten nok vært til stede i ulik grad, og kom mer bevisst tilsyne for meg etter samlivsbrudd i 2016 og alt det som fulgte. Ensomheten gjaldt nå også meg, i langt større grad enn jeg hadde forstått tidligere. Nå kjenner jeg til den, og står stadig tryggere i møte med følelsen, og andre følelser som dukker opp i meg. Ensomhetsfølelsen kan komme i bølger, også være knyttet til ytre hendelser i livet.
– Har du noen tips om hvordan folk kan håndtere ensomhet?
– Sitt litt med den, ta den på alvor, lek litt med hva godt den egentlig ønsker for deg, se den fra ulike vinkler, snakk med noen du har tillit til om det, ta vare på deg selv, ta nye steg i retning å koble deg sterkere på dine egne drømmer. Finn noen å dele det med som klarer å kan støtte deg. Jeg tror det også handler om gradvis å skape et nettverk, i seg selv og med andre, og finne en større mening med livet.
– Hvor kan folk finne deg, lese mer om ditt prosjekt og få tak i boka di?
– Jeg bor for tiden i Holmestrand og arbeider på en barne- og ungdomsskole i Lier, sånn rent fysisk. På nettet finner du meg på FB under navnet mitt og på Instagram @play_like_karl, mens boka bestiller du på www.karlmelby.com.
You can also visit my website and book an online coaching, sound, or body movement therapy session with me. If you have any questions about my services, please do not hesitate to email me. I promise I will not spam, sell, or inappropriately use your email address.
And would you like to travel to #perú but do not dare to do it alone? Contact me, and I will help you # organise your #trip
according to your budget!
Make a one-time donation
Make a monthly donation
Make a yearly donation
Choose an amount
Or enter a custom amount
Your contribution is appreciated.
Your contribution is appreciated.
Your contribution is appreciated.
DonateDonate monthlyDonate yearly
Pingback: Ice cream and loneliness | People, Life, Politics And Bullshit