Natt etter natt, ut i universets rom

Er jeg blendet av ditt lekne mysterium

Forført i ditt mørke rom

vandrer jeg i ett landskap av delirium

Omfavnet av nattens mørke slør

Føres jeg lengre inn i kjellerens dør

“Avslør! Fortell meg dine hemmeligheter” En bønn i stille meditasjon

Eneste jeg hører er ekkoet av egen invitasjon

I flørten med tro og tvil

Ender jeg apatisk på sted og hvil

Dans med meg hører jeg tilliten hvine

Hvor enn jeg ser er det tvilen som vinner

Omtåket av tvilens brudeslør

Valser jeg på håpløshetens karrige lår

Åpne opp for meg, vis meg din frodige jord!

Eneste jeg hører er tillitens hviskende ord

Meg har ingen sett! Annet enn de som tror.

Parisa