Natt etter natt, ut i universets rom
Er jeg blendet av ditt lekne mysterium
Forført i ditt mørke rom
vandrer jeg i ett landskap av delirium
Omfavnet av nattens mørke slør
Føres jeg lengre inn i kjellerens dør
“Avslør! Fortell meg dine hemmeligheter” En bønn i stille meditasjon
Eneste jeg hører er ekkoet av egen invitasjon
I flørten med tro og tvil
Ender jeg apatisk på sted og hvil
Dans med meg hører jeg tilliten hvine
Hvor enn jeg ser er det tvilen som vinner
Omtåket av tvilens brudeslør
Valser jeg på håpløshetens karrige lår
Åpne opp for meg, vis meg din frodige jord!
Eneste jeg hører er tillitens hviskende ord
Meg har ingen sett! Annet enn de som tror.
Parisa
Masser av spennende ordspill, mye visdom. Så fint, Parisa!
LikeLike
Tusen takk Nils Amund Raknerud
LikeLike