Forleden kom jeg over en musikkvideo delt på Facebook. Etter å ha sett videoen, skjønte jeg at den var laget av min Facebook venn Kenneth. Kenneth og jeg ble kjent via vår felles venn, forfatteren og alt mulig mannen, Nils Amund Raknerud. Under en poesikveld i en av Oslos kaféer hørte jeg dem begge lese opp sine dikt. Det viste seg at Kenneth hadde, i tillegg til det skrevne ord, andre kreative strenger å spille på. Han lager rap og er illustratør.
Hans nylig publiserte musikkvideo ble grunnlaget for mitt ønske om å presentere ham og hans arbeid i denne bloggposten.
Kenneth, du har nylig laget en musikkvideo. Hva var inspirasjonen til denne videoen?
– Det var lenge siden jeg hadde filmet, så jeg tenkte det var på tide. Det var viktig å skape noe melankolsk, mørkt og dystert. Min kunststil er litt bipolar. Det er melankolsk og trist eller gal og absurd. Jeg tenker at inspirasjonen bak denne videoen var det melankolske i seg selv, og trangen til å skape noe trist. Jeg har mine barn annenhver helg, så jeg ville involvere dem. Musikkvideoen handler om kampen mellom det paranormale og vitenskapen. Filmen “Shining” representerer the paranormale, og bøkene til Richards Wiseman representerer vitenskapen. Det er også en kamp mellom mørket og lyset. Den handler om kontrasten mellom dem. Norsk rapp er jo veldig sær, det fungerer ikke i Sverige en gang, så jeg håper jo denne nye låta kan spre seg utenfor Norge.
Hvorfor denne endringen fra rapp til electronica? I rapp har du ordene som ditt musikalske våpen, men i din nye video er det ingen ord. Fortell meg hvorfor denne endringen?
– Jeg har produsert og laget rapmusikk i snart 20 år, og tenkte at det kanskje var på tide å bevege meg i andre retninger. Jeg har alltid likt Jean-Michel Jarre, og Vangelis. Desember 2017 fikk jeg hjerneslag, og kunne ikke snakke. Afasi er når man får en skade i talesenteret i hjernen. Kunst er et språk, og etter jeg fikk hjerneblødning var jeg glad for å kunne tegne. Nå om dagen jobber jeg på et nytt prosjekt med en av mine rapp-grupper som heter Evneverk. Fortsatt er det vanskelig for meg å rappe, men jeg spiller inn litt og litt, og bygger opp vers for vers. Parallelt med prosjektet lagde jeg denne nye låten “Precognition” med musikkvideo.
Fortell litt om deg selv – Hvem er du? Hva gjør du? Hva er motivasjonen bak din kreativitet?
– Jeg er en ganske rastløs person som vil være produktiv. Det å være kreativ gir meg mening, og fungerer som antidepressiv. Bekymring er en forestilling om fremtiden, så jeg ser på kreative prosesser som distraksjonsteknikker, man er mye mere i nuet. Da blir den kognitive energien konsentrert rundt skaperprosessene, og da er det ikke plass til bekymring. Det liker jeg. Jeg setter pris på spenningen jeg opplever når jeg skaper og ser resultatet. Jeg kan imponere meg selv, men jeg kan også bli skuffa. Jeg liker å se min egen utvikling. For min del så går alt i perioder som kan inneholde filming, tegning, maling, rap, produsere musikk, skrive dikt og historier. Jeg hopper mellom disse periodene tilfeldig. Det er viktig å ta seg pauser. Da blir det Playstation, film eller en bok, men det tar ikke lang tid før jeg må være kreativ igjen. Det er som om idéene faller ned i hodet på meg, og jeg må velge mellom dem.
Hva betyr musikk for deg?
–Ofte finner jeg trøst i musikk. Musikken blir som en slags unntakstilstand, hvor man flykter til en annen dimensjon. Der nyter jeg musikken og følelsene den skaper.
You can read this blog post in English here.
Pingback: To worry is like an illusion about the future – People, Life, Politics And Bullshit